Arto Paasilinna

Finske forfattere er ikke dagligdags lesning for de fleste av oss.
Men Arto Paasilinna er verdt et bekjentskap! Som finsk forfatter er han alt det vi forventer og samtidig så mye, mye, mye mer......

Paasilinna er født og oppvokst i Lappland og har skrevet over tretti romaner. Han debuterte i 1972, men hans første bok "Harens år" ble først utgitt i norge i 2005. Siden kom "Den ulende mølleren", "De hengte revenes skog" og "Kollektivt selvmord" som perler på en snor. Felles for dem alle er den burleske, svarte humoren, de rare og utstøtte menneskene som du både ler av og føler dypt med. Han holder fram individs verdi, på tross av særhet og galskap, og felleskapets betydning. Emner som selvmord, sinnsykdom, alderdom, alkoholmisbruk berøres, men med humor og empati. Historiene rommer både galskap og alvor! Optimismen er aldri langt unna, selv om Paasilinna skriver om de tunge ting i livet.

I "De hengte revenes skog" møter vi Oiva Juntunen, en notorisk yrkesforbryter. Hans medsvorne kamerater har sonet lange fengselsstraffer for et stort ran de begikk for en del år siden, nå er de frigitt og ønsker sin del av ransbyttet (flere titalls kilo gull)... Men Oiva Juntunen har i det siste begynt å gjøre seg tanker om å beholde gullet for seg selv, og bestemmer seg for å ta med seg gullet stikke av fra det hele. Selvsagt er ikke det helt problemfylt, Hemmo Siira (hans ranskompaniong er kjent for flere mord og vil helt sikkert ikke godta å gå glipp av sin andel. Juntunen flykter defor ut i ødemarka. Ødemarka blir ikke noe ensomt sted for Juntunen; han møter den forfyllede offiseren Major Remes og den 90 år gamle skoftekjerringa Naska Mosnikoff på rømmen fra helsevesnet, og sammen danner de et felleskap, sitt egen lille husholdning, i "de hengte revenes skog".... Og massemorderen Siira er på sporet...

Anbefales kan også "Kollektivt selvmord".
Fra omslaget: "Denne elleville historien begynner en midtsommerkveld da den mildt sagt deprimerte direktør Rellonen etter ytterligere en konkurs er på vei inn i en låve for å skyte seg. Der oppdager han offiseren Kemppainen som allerede er i ferd med å feste repet sitt til en bjelke. De bestemmer seg for å utsette handlingen, og etter en lang nattlig diskusjon finner de en god løsning - de vil samle selvmordskandidatene rundt i landet til et seminar. Etter det svært vellykkede seminaret bestemmer en gruppe seg for kollektivt selvmord. Dermed starter en vanvittig reise i luksusbuss mot «dødsriket». Kollektivt selvmord er den fjerde av Paasilinnas bøker som er oversatt til norsk, og den forener alle hans typiske trekk: humoristisk tilnærming til alvorlige temaer og stor innlevelse i høyst vanlige menneskers liv og problemer.

Kort om Paasilinna i Wikipedia

Se i WEB-SØK om "Den hengte revenes skog" er tilgjengelig.
Se i WEB-SØK om "Kollektivt selvmord" er tilgjengelig.

André Brink - en forfatter for deg??

Noen ganger har man gleden av gjøre nye bekjentskap... f.eks. å "oppdage" et nytt forfatterskap. Det er en utrolig følelse å åpne en bok av en "fremmed" forfatter og med en gang føle at...her er det noe.... og så hive seg på bok etter bok. Noen ganger topper den neste boka den forrige, andre ganger får man små nedturer...

Andre Brink, Sør-Afrikansk forfatter, født i 1935, er et slikt forfattermøte! En utrolig spennende forfatter! Sammen med bl.a. Nadime Gordimer og Doris Lessing er han en av de mest omtalte sør-afrikanske forfattere gjennom flere tiår. Brink har skrevet mange romaner med utgangspunkt i Sør-Afrikas historie, folk og samfunnsforhold. I mange av dem er apartheid sentralt, bl.a. "Hvit tørketid" om den middelaldrende læreren Ben du Toit, som under Soweto-opprøret i Johannesburg i 1976 begynner å etterforske dødsfallene til en gutt og hans far. En historie om vold og urett som river deg med! Boka ble bannlyst da den kom ut i 1979 fordi handlingen til forveksling lignet på en virkelig hendelse som fant sted i 1976-77, nemlig mordet på aktivisten Steven Biko. (Ble filmatisert som "En tørr, hvit årstid" med Donald Sutherland og Marlon Brandon" i 1989).

Medrivende er også "En terrorhandling. Eller krepsen venner seg til det". På bokas omslag siteres Inga Bostad i Bokspeilet: "Det finnes bøker du ønsker du aldri hadde lest. Det finnes bøker du skjønner du har lengtet etter å lese når du først blar opp i dem. Brinks siste bok er blitt både det første og det siste".
I denne romanen møter vi den unge fotografen Thomas Landmann som innblandes i et bombeattentat mot den sør-afrikanske presidenten i Cape Town våren 1988. Sammen med Thomas flukt til Botswana veves minnene fra hans barndom og oppvekst, og familien Landmanns historie gjennom tretten generasjoner får liv og gir sammen med andre menneskeskildringer et bilde av det sør-afrikanske samfunnet.

En annen av Brinks romaner "Gribbenes land" er både en historisk roman og en vakker fortelling om kjærlighet. Handlingen er lagt til sør-afrika på 1700-tallet. Den hvite kvinnen Elizabeth er sammen med sin ektemann på oppdagelsesreise i den sør-afrikanske villmarken. Hennes mann blir drept og hun er overlatt til seg selv i tøffe omgivelser. Det blir en hard kamp for å overleve. Hennes redning blir den rømte slaven Adam. Sammen legger de ut på en lang vandring tilbake til sivilisasjonen. Under denne reisen oppstår det et kjærlighetsforhold mellom de to. Et forhold som ikke vil kunne ha livets rett den dagen de står framme ved byporten til Cape Town....

Et av Brinks hovedverk må være "En lenke av stemmer" (1982) Her forteller Brink en historie om et slaveopprør lagt til 1825. Historien bygger på en virkelig hendelse. En gruppe negerslaver stilles for retten anklaget for mordet på sin herre, boeren Nicolaas van der Merwe. Brink legger synsvinkelen til vidt forkjellige personer – slaver, herskere, svart, hvit, mann, kvinne, barn og voksen. Brink avslører dessuten slutten først i romanen, det gjør noe med romanen. Fokuset ligger ikke i hvordan ting ender men på et overordnet plan.

Selv om flere av bøkene er utgitt for en del år siden, og har de fortsatt en sterk appell! Det er fortsatt problemer rundt omkring i verden knyttet til autoritære systemer, menneskeverd, vold og undertrykkelse. Mange vil kanskje foretrekke Brinks tidligste romaner. Men prøv også en av hans nyere romaner! Feks. "På den andre siden av stillheten", "Attråens rett" eller "Før jeg glemmer".

En artikkel om André Brink publisert i BOKVENNEN. Også i VINDUET finner du et spennende intervju med Brink. André Brink blogger dessuten, se: http://andrebrink.book.co.za/