Sørlandsforfatteren Miriam Kristiensen (f. 1978) fikk årets Bjørnsonstipend. Stipendet deles ut hvert år til en ung, lovende forfatter. Kristiensen har tidligere fått Tarjei Vesaasprisen for romanen "Dagene er gjennomsiktige". Hun har også skrevet "De som er ute i regnværet" og nå i høst kom:"En ettermiddag om høsten"
Hvor godt kan vi egentlig kjenne et annet menneske? Selv om det er ens egen ektefelle? Rakel og Hans Olav er i New York. Boka starter slik: "Da jeg kom fra doen, er ikke Hans Olav i rommet ved de La Tour-maleriene lenger. Jeg ser rundt meg, ser inn i rommet og får ikke øye på ham. Jeg blir usikker på hva vi avtalte, krøller hendene sammen i lommene på skjørtet, snur meg litt, blir stående og se meg rundt i rommet der jeg forlot ham for bare et kvarter siden.." På Metropolitanmuseet i New York, foran maleriet Georges de La Tourmaleriene, forsvinner Rakels ektemann. Hva har skjedd? Noe kriminelt, en ulykke? Har Hans Olav bare gått sin vei, snudd ryggen til livet sitt med Rakel? De var jo lykkelige?? Hvor godt kjenner man egentlig et annet menneske?
Dette kunne vært et godt utgangspunkt for en thriller.... Men bokas driv ligger mer på det indre plan; Rakels reaksjoner, Rakels erkjennelser. Den er lavmælt og vakker på mange måter!
Bokas tittel og forside sier kanskje ikke så mye. Men snur du boka står det på baksida kun en setning: "Hans Olav forsvinner fra Rakel midt i New York". Det er "teaser" nok!
Bruk WEB-SØK for å se om boken er ledig.
0 kommentarer:
Legg inn en kommentar